Godiva`s kattunger

Vår Norsk Skogskatt Myrtekransen`s Godiva venter sitt første kull. Her vil vi dele vår opplevelse.

Arkiv for: november, 2012

To uker gamle småtroll

Kategori: Ukategorisert | 3 kommentarer » - Publiser tirsdag 27. november , 2012

Mandag er bilde og veie dag. Lille Opus var mindre fornøyd med dette i dag og laget litt av noen lyder. Børstingen gikk greit, turen på vekten sånn passe og bildeseansen, vel bildene taler for seg selv…
Kattungene får komme ut å «tråkke» litt på et teppe på gulvet. Hvem nyter dette mest? Godiva selvsagt, da tar hun nemlig fri. Dama kaster seg i sofaen og strekker seg.

Orpheus og Olympia 2 uker

Orpheus og Olympia 2 uker

Nå har jeg endelig fått laget bilde sidene til hver enkelt kattunge. Alle bildene fra fødsel til nå ligger under hver kattunge sin side.

Her er vektene:

 

Ophelia

Olympia

Opus

Orpheus

Fødsel

112

114

143

130

Uke 1

183

201

245

233

Uke 2

285

320

359

361

 

Annonser

Tiden flyr

Kategori: Ukategorisert | 5 kommentarer » - Publiser onsdag 21. november , 2012

Nå er kattungene blitt en uke gamle og har nesten åpnet øynene helt. Tiden flyr og snart flyr det kattunger rundt her i stua. Gleder meg allerede til Godiva skal vise dem hvordan en klatrer i juletreet…

I dag har vi hatt kjempe hyggelig besøk av Helene og Svein Erik fra Myrtekransen. Vet ikke om det var Godiva eller jeg som var mest stolt over å vise frem de små(har en anelse om at det var meg). Etter mye kattunge kosing, litt godt til kaffen og enda mer kattunge kosing, var gjengen her slitne. Godiva derimot var i sitt ess og tok like godt en pause fra mamma rollen og plaget Bizzy, mopsen vår. Godiva hoppet frem og tilbake ved døra til innhegningen sin slik at Bizzy stanget hodet i døra, flere ganger faktisk. Jeg kunne se at Godiva humret inni seg og tenkte «hvor dum kan egentlig en hund være».

Det er nå bestemt at lille Olympia aka «Makrellen» blir Lars, min yngste bror, sin katt. Fryktelig glad for at hun blir i familien. Hun har utmerket seg fra første stund. Jeg ville egentlig ha henne selv, men jeg smører meg med tålmodighet og håper jeg kan få et avkom etter «Makrellen» når den tid kommer.

Olympia 1 uke

Olympia 1 uke

Jeg lager nå en bilde side til hver av katttungene. Det blir enklere å se hvem som er hvem. Dessuten fortjener de hvert sitt album:-)

Nå som kattungene er en uke gamle har de begynt å vise hvem de er. Tenkte derfor at en liten presentasjon av hver av dem var på tide. De vil nok endre seg nå som øyner er på plass, beina går fortere og viljen deres kommer enda mer frem. Men er uansett morsomt å ha til å sammenligne med senere.

Olympia
Fra hun kom ut i denne verden har hun vært tryggheten selv. Hun krøp rundt uredd fra første minutt og holdt på krype av bordet hos dyrlegen. Hun har alltid elsket å bli holdt og kost med. Hun er den som oftest sovner i henda. Olympia er et råskinn som har full kontroll i melkebaren og går ikke av veien for å brøyte sine tre søsken vekk for å finne den perfekte puppen.

Lille råskinn Makrellen:)

Ophelia
Var den minste ved fødselen og slet med å få i seg nok melk første døgnet. Dette hadde litt med at Godiva sin melke produksjon kom sent i gang, men også delvis grunnet hennes søster Olympia sin grådighet… Men etter bare noen få ganger med morsmelk på flaske tok hun igjen sine søsken. Hun gikk opp i vekt fort og fikk aldri mer morsmelk erstatning. Nå er hun den som henger best fast på puppen.
Lille Ophelia kalles også «Skriko». Dette er selvsagt ikke uten grunn, hun har en stemme som kan skjære betong. Hun er heller ikke redd for å bruke den om noe ikke går slik hun har tenkt. For å si det slik høres det godt om noen stjeler hennes pupp.

Ophelia 1 uke

Ophelia 1 uke

 

Opus
Denne gutten var den største når de ble født, en skikkelig sterk kar allerede ved fødsel. Fargen hans er heldekkende sort, men meget mulig han har litt smoke i seg, så dette blir en elegant herremann.
Opus tar livet med knusende ro. Har han pupp og litt varme så kan alt annet bare være. Men er mamma borte for lenge gir han veldig fort beskjed. Han har ikke helt den samme stemmen som sin søster Ophelia, men det er ikke langt unna. En skikkelig mamma gutt.

Opus ropte på mamma under fotostunden og hun kom selvsagt med en gang…

 

Orpheus
Han var siste mann ut og var derfor litt sløvere enn sine søsken ved ankomst, men han tok seg kjapt inn igjen. Orpheus har en liten hvit flekk rett over brystbeinet som gjør han lett å skille fra sin bror. I tillegg er han enda mer bedagelig enn sin bror. Han høres sjeldent, men smatter HØYT når han finner puppen. Orpheus har sin egen rutine når det kommer til spising. Når gutten er fornøyd ruller han vekk fra melkebaren for så å krype til sitt favoritt sted, mellom mamma Godivas lår. Du vet hvor du finner den gutten.

Her er Orpheus på sitt favoritt sted. Hodet hans ligger mellom det hvite på mammas ben:-)

Annonser

Endelig har de kommet:-)

Kategori: Ukategorisert | 1 kommentar » - Publiser torsdag 15. november , 2012

Kl 0030 natt til mandag kom de søte små til verden. I skrivende stund «fylte» de akkurat 3 døgn. Mor og barn har det veldig bra.

Dessverre gikk ikke fødselen som planlagt. Torsdag begynte Godiva å gi signaler om at noe var i gang, men det roet seg igjen og Godiva ble «normal». Godiva spiste, drakk og sov som normalt hele tiden. Viste ingen tegn på at hun begynte å bli syk, eller at noe var galt. Slik gikk hele helgen, til jeg søndag fikk en dårlig magefølelse. Jeg bestemte meg for å ta kontakt med veterinær vakten. De var selvsagt opptatte og tok derfor ikke telefonen, etter gjentatte forsøk gav jeg dem opp og tok kontakt med en veterinær jeg kjenner. Med hennes hjelp og informasjon ble vi fort enige om at ting ikke var som de skulle og at jeg igjen skulle prøve å få tak i vakten. Denne gangen fikk jeg tak i vakten og fikk beskjed om å komme inn. Og vakten var selvsagt 50 min i bil unna…

Neste skritt ble å få pakket «krise bagen» . Jeg visste det var stor sannsynlighet for at de søte små ville komme til verden på dyreklinikken. Tidligere har jeg vært med på keisersnitt med hund og visste derfor nogenlunde hva som var lurt å ha med. Jeg pakket følgende i hui og hast: kluter til tørking, Q-tips, bomullspads, tepper(med hjemme lukt), håndklær, vekt(lurt å veie kattungene med sin egen vekt til en skal veie igjen etter et døgn), Cola og paracet til de på to bein(hvem vet hvor lang tid dette tar) og tilslutt også Godiva sin favoritt mat. Jeg glemte selvsagt noen småting: varmeflasker, penn og papir.

Vi ankom klinikken  tyve minutter på midnatt og første kattunge var i våre hender kl 0030. Ting gikk fort. Keisersnittet ble bestemt på grunnlag av ultralyd der en kattunge var «påkjent» , røntgen som viste at en kattunge muligens var død pga måten den lå på  og en undersøkelse av Godivas fødselsveier. De viste seg å være helt åpne og at det lå to kattunger, fra hvert sitt horn, som hadde kollidert og derfor ikke kom ut.

Vi rigget oss til, klargjorde alt for kattungenes ankomst. Det er annerledes når de kommer ut via keisersnitt enn når de kommer ut i en normal fødsel. Ungene måtte derfor få litt motgift til sedasjonen og respirasjonsdråper. I tillegg til dette må ikke kattungene «kjempe» seg ut, så de trenger å bli tørket og gnidd for å få igang kroppen.

Gleden var stor når alle fire kom ut i live. Vi var forberedt på det verste og regnet ikke med at alle ville overleve. Godiva taklet operasjonen bra og tok til seg kattungene når hun våknet. Melkeproduksjonen kom litt sent i gang, men ellers gikk alt uten problemer. Vel sett bort i fra det faktum at vi er øyboere og at på nattestid stenger de tunellen ut til oss pga arbeid i den. Vi måtte derfor «krangle» oss til at de åpnet tunellen slik at vi kunne komme oss hjem med kattemor og barn. Vel for å si det slik, de hadde ikke noe valg, vi SKULLE gjennom.

Vel hjemme fant Godiva fort roen i kassen sin. Det første hun ville ha var mat. Ei sterk dame det der, skal mer til for å dempe hennes matlyst. Hun var mindre fornøyd når det eneste hun kunne få var flytende.

Arnold, vår leonberger på 7 år, var i feststemning. Han skjønte at her hadde vi hatt familie forøkelse. Han forlot ikke «innhegningen» og logret hver gang kattungene laget lyd. Utrolig skjønt at «onkel» Arnold tok på seg oppgaven med å vokte de små.

Noen bilder hører selvsagt med

Annonser

Vi nærmer oss:-)

Kategori: Ukategorisert | 5 kommentarer » - Publiser tirsdag 6. november , 2012

Nå er det like før kattungene kommer. Vi venter i spenning. Fødekasse og tilbehør er klart, nå venter vi bare på Godivas små.

Godiva har endret seg de siste dagene, nå er hun kun oppe på beina for å spise eller gå på do. Og spise, ja det kan man virkelig si at hun gjør… Men det er nok ikke så rart, siste magemål viste 55 cm i omkrets midt på magen. Hun har noen store kattunger inni der. Jeg har tidligere sagt at hun så ut som hun hadde spist en håndball, vel nå snakker vi mer en ballong…

Hun har funnet ut hvor hun har tenkt å føde sine kattunger, vi er selvsagt ikke enige. Godiva mener at under senga mi er et utrolig fint sted å få de små til verden og jeg mener den fine fødekassen hennes er mer enn bra nok. Men jeg antar at jeg må ta i mot første kattungen under senga…

Godiva har funnet ut at jeg må bidra mer i dette svangerskapet. Tror hun føler hun bærer hele byrden. Godiva syns det er slitsomt å hoppe for høyt opp eller ned. Hennes nye taktikk er derfor å stå øverst på klatre stativet med magen hengende utfor kanten slik at jeg da spretter opp og løfter henne ned, for hun må jo ikke falle ned. Hvis hun vil bæres opp noe sted lager hun rare lyder slik at jeg tror at hun trenger hjelp, før jeg innser at det eneste hun ønsker er å bli løftet opp. Tro det eller ei tok det sin tid før jeg faktisk skjønte hva hun drev med.

Terminen til Godiva er i helga og rett over, men hun er så stor at jeg tror ikke hun holder helt til den 13. I tillegg har hun begynt på sine forberedelser. Hun er nå hoven bak, sover ekstremt mye, lager seg fødested og spiser som en hest. Men de små kommer når de er klare, det er det ikke noe å gjøre med. Siste punkt på listen før vi er 110% klare for fødsel er en tradisjon som selvsagt må holdes. Vi tobente må alltid ha godt med tilgang på sukkerholdig føde.

Da er det bare til å fortsette ventingen:-)

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Godiva`s kattunger" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.